Hopp til innhold

Apiscandia 8.-10. februar 2019
Fra Nedre Romerike birøkterlag reiste Rune Johannesen, Pål Christensen, Tor Sveine og Elisabeth Munthe. Fredag formiddag kjørte vi i samlet flokk ned til Gøteborg. Turen tok om lag 4 timer, med stopp for lunsj på Rasta, mellom Strømstad og Gøteborg. Vi var fremme ved Clarion Hotel Post litt før 15.00. Hotellet viste seg å være et gammelt posthus, med en norsk postbil i presset utgave på den ene veggen!
Det var mange spennende foredrag å velge mellom. Ofte var det tre parallelle foredrag. Fredag ettermiddag var det flere korte foredrag å velge mellom. Noen av oss hørte på foredrag om svenske biprodukter, honningens opprinnelse og lukket yngelråte. Det var også to foredrag om varroaresistente bier. Det ene foredraget handlet om forskningsresultater fra SLU, det andre foredraget var mer eksotisk der John Keffus fortalte om sine Bond og Hard Bond (live and let die) metoder. Dette var en mann som lot naturen gå sin gang, kanskje noen likheter med Terjes metode?
Det var flere norske birøktere på konferansen, og fredag kveld bega 18 norske birøktere seg ut i det ruskete været til en japansk restaurant ikke langt unna hotellet. Det ble en hyggelig middag med blant annet årets birøkter 2018, Ingegärd Øien og skribent i Birøktern Roar Ree Kirkevold. Ellers var det kjente og ukjente fjes rundt bordet. God mat og hyggelig selskap. Ragna Ribe Jørgensen fra Bybi var organisator og hadde bestilt bord til alle sammen.
Lørdag morgen startet med en øvelse for smakssansene våre. Ikke så mye om honningsmak under selve foredraget, men etter foredraget var det honningbar med smak av honning som skulle registreres og gjøres statistikk på. Her skulle vi avgjøre om honningen var sur, bitter, hadde røyksmak, vaniljesmak, var sukret eller myk. Ca 50 ulike kriterier skulle vurderes for hver honning. En morsom øvelse, men konklusjonen var at egen honning er den beste.
Etter lunsj var det foredrag om biprodukter og apiterapi. Dr Stefan Stangaciu fra Romania visste råd for det meste. Det heteste tipset var å få i seg litt av alle biprodukter hver dag. Hvert biprodukt har sin effekt på våre indre organer. Hva med en spiseskje honning med propolis, bibrød, pollen og dronninggele før frokost hver dag? Lurt om du vil leve til du blir 100!
Etter foredragene var det mulighet for å prøvesmake litt mjød. Og til festmiddagen på kvelden var det anbefalt mjød som passet til de ulike rettene. Mjøden var god! I løpet av kvelden feiret vi blant annet 8 nyuteksaminerte yrkesbiodlere. I Sverige har de faktisk en toårig utdanning for de som ønsker å bli yrkesbirøktere.
Søndag morgen brukte noen av oss til å høre om hvordan vi kan hjelpe både de ville og de tamme biene ved å holde i hevd kulturlandskap med gode biplanter. Først var det Naturskyddsforeningen som hadde ordet, deretter var det en utsending fra Botaniska trädgården i Gøteborg som fortalte historien fra det første pollenkornet frem til dagens utfordringer.
Før vi satte kursen hjemover hørte vi Melissa Oddie sitt foredrag om prosjektet på Terjes bier. Old bees, new trick? Cell recapping in honney bees surviving Varroa destructor. Dette var selvfølgelig et høydepunkt for oss fire som følger Terjes metode.

Vær forsiktig med å sette på den første skattekassen for tidlig om våren. Vinterbiene dør og det tar tid før samfunnet har bygd seg opp igjen i styrke. Bimengden bør alltid være på vei opp før du gjør noen tiltak i bikuben. Det bør være blitt flere bier i samfunnet enn det var når de gikk ut av vinterklasen.
Tiden for det varierer for hvor du bor.
I Gjerdrum og omegn er det ca 20.mai, om du bor på et lunere og varmere sted er det tidligere og senere om det er kjøligere.
Det eneste som er anbefalt å gjøre tidligere på våren er å skrape bunnbrettet rent eller skifte det ut med et annet.
Eventuelt skrenke inn plassen med pakkvegger om det er lite vinterbier igjen i forhold til hva du innvintret.

Det er bedre at biene sitter trangt enn at de får for mye rom å måtte varme opp.
Nedkjølt yngel gir biene unødvendig store utfordringer. Bisamfunnet blir svekket med dårlig utvikling og det kan føre til sykdommer som kalkyngel, sekkyngel og defekt vingesyndrom.
Været kan endre seg fort selv om langtidsvarselet for været ser svært lovende ut. Sverming i vårt område skjer normalt i slutten av mai og fram til sankthans.

Om biene lager villbygg over rammene kan det være tegn på at de trenger mer plass,
at lager plass for droner eller bygger luftekanaler. Det er antagelig noen flere alternativer også.

Det du kan gjøre om du mener de trenger noe mere plass er å ta ut 2 tavler uten yngel og erstatte med 2 rammer med byggevoks. Ikke sett på skattekasse enda.
Bistyrken må være sterk nok. Biene bør dekke alle tavlene før du setter i byggevoks.

Bytte ut tavler i yngelrommet med byggevoks. Velg plassen nesten lengst unna yngelleiet. Om yngelleiet er i front kan du for eksempel velge tavle 2 og 4 i bakkant. Om yngelleiet er i senter kan du velge tavle 2 og 8.
Om du kun skal sette i 1 byggevokstavle kan den settes mellom 2 pent utbygde yngeltavler.

I yngelrommet bruker vi byggevoks med mindre cellestørrelse.
Det er det naturlige for biene å ha mindre cellestørrelse til yngelen enn til lagring av pollen og honning.
Om du ønsker å bygge ned til mindre cellestørrelse enn det du har fra før så velger du å gjøre det når du bytter ut i yngelrommet. For å skille mellom de forskjellige cellestørrelsene brukes helkasser til yngelrom og til første skattekasse. Første skattekasse brukes til å kunne løfte opp tavler fra yngelrommet. Halvkasser blir brukt til skattekasser.

Innsetting av byggevoks er knyttet opp mot bistyrken og utetemperaturen.

Når bisamfunnet med sikkerhet er sterkt nok løftes 1-2 yngeltavler over i skattekassa som skal settes på. Plasser tavlene rett over yngeltavlene i nederste kasse på grunn av bienes oppvarming for yngelen i yngelrommet. I skattekassa kan du ha pakkvegger for å innskrenke området for oppvarming.
Når yngelen i skattekassa har krøpet biter biene cellene rene og de brukes til å lagre pollen og honning.
Rammer med byggevoks settes i yngelrommet for å gi dronninga mer plass til egglegging. Husk dronninggitter mellom yngelkasse og skattekasse.

På våren er det viktig at det er mat på begge sider av yngelleiet.
Ved mangel på trekk kan biene fòres med sukkerlake.

Sett i kun 1-2 byggevokstavler av gangen.
Når tavlene har fått forseglet yngel kan du bytte ut enda 1-2 egna tavler med byggevoks.

«SOMMER- hovedtrekk-bringebærtrekk»

Under hovedtrekk bør det ikke settes inn byggevoks i yngelrom.
Det er flere varianter og hensyn å ta, men vi synes vi har fått med det mest elementære.

Skal du reise bort eller av annen grunn mener at kanskje tiden for skattekasse kan bli aktuell utifra langtids værvarselet, er det bedre at du legger avispapiark mellom kassene. Været kan endre seg raskt. Biene gnager seg igjennom avispapiret (et ark) når de trenger mer plass og de får ikke så stort varmetap. Vi har ingen erfaring med selv, men har hørt at det fungerer bra så om en av dere prøver vil vi gjerne høre om det.
Husk dronninggitter mellom yngelkasse og skattekasse.

Her er det bruk av halvkasser som første skattekasse i den første tiden på sesongen.

Følg med på væremeldingene, langtidsvarsel og planlegg etter den og trekkblomstene.
Arbeid med biene hovedsakelig når det er best for biene.

Skrevet av Anita Reinertsen i samråd med Frank Hønsen